Drømmesyn

Dette skulle være en musikkblog. Det blei den i aller laveste grad. Nå er det på tide å rette på den saken.

I bring you - Musicological, the newer version!

Som Åsmund så godt sa det i sin blog for en stund siden; blogging er omtrent like trendy som telefax. Det får så være, jeg gjør et nytt, lite forsøk(=

Edvard Grieg - en utrolig viktig komponist for meg - har blant sine mange (66) lyriske stykker, ett som heter Drømmesyn (opus 62, no. 5).
Jeg skal spille Drømmesyn i dag, på en klassisk interpretasjon-time. Kanskje kommer et par ord om utfallet seinere. Får se hvor mye jeg får skrivd her nå først.

Mitt forhold til Drømmesyn starta med at jeg ikke har hørt stykket før - så jeg måtte altså lese så mye som mulig ut av notene. Det gjør jeg ikke så veldig bra (enda), så resultatet blei i første omgang både at det gikk for treigt, og at jeg ikke fraserte noe særlig bra. Deretter blei jeg gjort oppmerksom på akkurat de tinga, og nå skal jeg altså til pers, for å sjekke om jeg har klart å gjøre noe musikk ut av det. Selv merker jeg at jeg har mange tanker om hvordan jeg vil at det skal høres ut, men jeg føler ikke jeg får det helt ut i tangentene enda! Litt frustrerende, for jeg vet ikke hvordan å sette ord på hva jeg vil ha ut, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å spille det ut...

Det skal egentlig ikke være så fryktelig vanskelig å spille Griegs lyriske stykker. Nei - det er heller ikke så fryktelig vanskelig (med unntak av enkelte), før du faktisk går inn i deg sjøl, og ordentlig dypt inn i musikken. Et stykke som varer i 2-3 minutter kan ta mange måneder å perfeksjonere. Hver enkelt tone som spilles bør være gjennomtenkt, og hver frase spilt med bevissthet om hva man vil. Overlat lite eller ingenting til tilfeldighetene, i et stykke, og merk forskjellen på hvordan det er fra å bare "lire det av seg".

Jeg har oppdaget en ny og komplisert dimensjon innen musikk - å spille piano blei plutselig mye vanskeligere. Det er fortsatt lang vei å gå før jeg har full kontroll over tangentene.

*poff*