torsdag 28. august 2008

Below 20 Hz

Let's get a little complicated, shall we?

Musikk består av lyd. Lyd i seg selv består av bølger (og de vi hører svinger stort sett i lufta). Lyden hører vi når trommehinna vår opplever et lydtrykk (som for nøyaktighetens skyld må være sterkere enn 2*10^-5  Newton pr kvadratmeter (N/m^2 - bedre kjent som Pascal)), eller lettere forstått, et lydtrykk_nivå_ over 0 dB. (Lydtrykk og lydtrykknivå er selvsagt ikke det samme...) Dersom lydsignalet vi hører også forekommer oftere enn 20 ganger per sekund (altså det velkjente "20 Hz") så oppfatter vi det som en tone.  Riktignok veeeldig dyp, og antageligvis veldig svak. Det sies at friske ører kan oppfatte lyder mellom 20 Hz og ca 20,000 Hz (20 kHz). Men det som er litt gøy med "20 Hz"-fenomenet er at hva enn du gjør 20 ganger i sekundet eller fortere vil oppleves som en tone! Hadde du altså stått på gulvet og "gynga" opp og ned på tærna fortere enn 20 ganger i sekundet hadde du klart å produsere en lydbølge som du kunne hørt selv! (Ja, hvis du vifter fortere enn 20 ganger i sekundet så kunne du hørt det også... Saktere enn dette vil selvsagt også produsere bølger i lufta, men altså ikke noen hørbare.)

Fancy?

Apropos 20 Hz; vi hører enkeltstående lyder dersom de kommer sjeldnere enn 20 ganger per sekund, og tilfeldigvis (??) går grensa for enkeltbilder og "film" på ca samme sted. Ser du 18 bilder på ett sekund vil du antageligvis få med deg skiftene mellom hvert enkelt, men ser du 22-24 bilder per sekund, så vil ikke øynene oppleve det som enkeltbilder lenger.