First lectures day.

Første forelesning i nevropsykologi: Action Potential! Høres jo lovende ut. Dreide seg visst "bare" om en elektrisk utladning som sørga for å sende et nervesignal videre. Litt om single unit recording - noe man åpenbart ikke bør prøve hjemme. På en annen side, jeg har verken tilgang til nanoteknologisk utformede elektroder, kirurgisk kunnskap til å skjære i hjernen, eller kjennskap til noen farmakologisk resistente epilepsipasienter - så jeg slipper å prøve.

Og sist men ikke minst, vi har ansiktsgjenkjennelsesnevroner! Og av en eller annen grunn likte det nevronet bildene av Jennifer Aniston og Brad Pitt dårligere enn det likte bildene av bare Jennifer sjøl.

I statistikk og forskningsdesign lærte vi vel egentlig something something something all forskning tar feil, men på en annen side tar den mest rett av alt vi har å forholde oss til - foreløpig. Statistikk på engelsk kan fort vise seg å bli en utfordring - ikke akkurat de samme matematiske uttrykka som på norsk!

Vant ikke quizen i går heller... Merkelig - vi som hadde velkomstdrinker på psykologien i fire timer først!