Sudden impact of inspiration ...

... fikk meg til å sette meg ned en søndagskveld og endelig komme i gang med en røddig start på masteroppgaven. Så da får vi se om jeg får ned noen sider. Den skal fortsatt dreie seg om å spille utenat, fra et psykologisk og fysiologisk synspunkt - hvis det er noen som skulle lure på det.

For å ta ting derfra og bakover.

Tidligere på dagen stod jeg på undergrounden hjem fra Regent Park/Primrose Hill (hvor jeg oppdaga London Zoo) og Camden Market, da en gjeng med svenske jenter levde opp til alle fordommer man kunne tenke seg.

"Men, jag fattar inte. Vart är vi på väg nånstans??! Varför åker vi inte retta vägen!?" Mens alle passasjerene på togsettet blei informert over høyttaleranlegg både inne på toget og på stasjonen om at et tog stod stille med problemer nettopp på den stasjonen de skulle til - og at toget måtte benytte et annet spor sørover. Ja, beskjeden kom opptil flere ganger før vi faktisk kjørte. "Greit nok, de klarer vel å planlegge et bytte" tenkte jeg. Næ. Det vakke så lett!

"Det står et tog på Charing Cross, derfor har vi bytta spor," sa jeg rolig og tydelig til hu som stod nærmest. De var tydeligvis ikke vant til å bli snakka til på skandinavisk. "Excuse me?" - "Jeg sa, det står et tog på Charing Cross, så vi har byttet spor! Hvor skal dere?" - "I'm sorry, I don't understand you." - "Jeg snakker Norsk," sa jeg og smilte lett. "What? I'm so sorry, but, what are you saying?!" .. Jeg prøvde et par ord på svensk. "Jag pratar Norsk!" - "Ahaaaa! Förlåt, jag förstår värkligen engelska bettre enn Norska!!"

Vel, jeg prøvde å høre for meg det neste jeg hadde tenkt å si, for å sjekke om det var noen signifikante ord som ville vært annerledes på svensk, før jeg prøvde videre. "Dere må bytte tog på Bank!" - "Va? Jag fattar inte!"

Jeg ga opp. Ikke én av syv svenske jenter klarte å skjønne nabospråket. Hei skål.

På Lørdag var det konsert med London Philharmonic Orchestra, som for anledningen ikke var overimponerende, men fortsatt leverte en fin konsert i Royal Festival Hall. For ikke å nevne det 116 mann/damesterke koret de hadde bak seg. Sånt blir det musikk av.

Ellers går dagene med til dårlig "engelsk" mat. (Mat burde også egentlig stå i " ".) Og en god porsjon med lesing. Håper leselysten blir her noen uker til.

Så, ja. Prøver noen sider til før det er kvelden.